Den gode rusbehandleren

Hva kjennetegner de beste og mest suksessrike rusbehandlerne. Er det de med brukererfaring, de med fete utdannelser, eller det aller viktigste simpelthen å være et ålreit menneske du føler du er på bølgelengde med og som ser deg? Eller er det kanskje en salig blanding av alt det ovennevnte?

Reklame

Avhengighet: Hvordan oppleves det, og bør det straffes?

Det har mange veier inn, men få ut, og mange dør i forsøket. Hvordan er det å være rusavhengig? Selv om det nok mest av alt kanskje er en personlig og individuell opplevelse, skal jeg her gjøre et forsøk på å forklare hvordan det er å være fanget i en avhengighet. Det er like mange … Fortsett Avhengighet: Hvordan oppleves det, og bør det straffes?

Mitt liv – mitt valg: Autonomi; jeg bestemmer

Hva er viktigste faktor i en vellykket rusbehandling? Hva er suksessfaktoren? Etter nesten 20 år inn og ut av rehab-er, har jeg i tillegg til mange erfaringer gjort meg noen betraktninger rundt saken. I tillegg fungerer innlegget delvis som et kommentar til utarbeidingen av den nye retningslinjen for LAR

Hvor var du da du fikk vite at Lady Diana var død?

Da jeg fikk vite at det var 20 år siden Diana døde, begynte tankene å strømme på. Det var nemlig på den tiden jeg begynte å bruke illegal rus. Fra å ha vært en helt normal ungdom, gikk jeg i løpet av et par år til å bli en tung bruker av illegale rusmidler. Hvordan kunne det skje, og kan det samme skje andre?

Et skråblikk på representantene våre …

I Norge er det en god kultur for brukermedvirkning og brukerorganisasjoner. Det finnes mange av dem, og de lyttes til og tas i bruk når avgjørelser skal tas. Men hvordan kan det ha seg at noen av dem - helt i utakt med mange brukeres meninger og behov - går imot tiltak som helt opplagt ville forbedret livene til de de representerer? Man skulle tro at mange aktive heroinister ønsket seg heroinassistert behandling i trygge, ordnede former, men likevel opplever vi at ikke alle syns det er en god ide.

Rusinstitusjoner og menneskerettigheter – innenfor rimelighetens grenser?

Setter du beina dine over dørterskelen inn til en rusinstitusjon, frasier du deg samtidig i realiteten mange av dine mest basale menneskerettigheter. På de få millimetrene det er å bevege seg over denne terskelen, går man fra i det ene sekundet å ha full råderett over eget liv, til i det neste å legge denne i hendene til de som jobber der. Er det greit? Er det å bruke illegale rusmidler ensbetydende med at man ikke vet sitt eget beste og ikke klarer å ta vare på seg selv? Mye kan dessverre tyde på at mange rusinstitusjoner er av den oppfatning.

Alternativet er så mye verre – Et nyansert blikk på graviditet i LAR

Å nekte mødrene livreddende LAR-behandling betyr ikke at mødrene i stedet lever et helt normalt A4-liv med hus, bil og arbeid. Som regel vil det bety at de i stedet for å få trygge medisiner i ordnede former i LAR, heller tilfredsstilte disse behovene andre steder, men da på en mye, mye farligere måte, kanskje på gata, med urene stoffer under kummerlige forhold, og - men viktigst - utenfor ethvert støtteapparats radar. De ville simpelthen gjort mer eller mindre det samme - tilfredsstille behovet for medisiner tilsvarende de de får i LAR -  men bare på en mye farligere måte.

Hvordan fraværsgrensa ødela livet mitt.

Da jeg var ung og gikk på skole, bl.a. i 1999, hadde vi også fraværsgrense. Var man borte mer enn,  jeg tror det var 20 % av tiden, fikk man ikke karakterer. Om man ellers var flink, møtte til prøvene eller hadde andre problemer, spilte ingen rolle - man fikk ikke karakterer og mistet muligheten til … Fortsett Hvordan fraværsgrensa ødela livet mitt.