Hvor var du da du fikk vite at Lady Diana var død?

Da jeg fikk vite at det var 20 år siden Diana døde, begynte tankene å strømme på. Det var nemlig på den tiden jeg begynte å bruke illegal rus. Fra å ha vært en helt normal ungdom, gikk jeg i løpet av et par år til å bli en tung bruker av illegale rusmidler. Hvordan kunne det skje, og kan det samme skje andre?

Advertisements

Et skråblikk på representantene våre …

I Norge er det en god kultur for brukermedvirkning og brukerorganisasjoner. Det finnes mange av dem, og de lyttes til og tas i bruk når avgjørelser skal tas. Men hvordan kan det ha seg at noen av dem - helt i utakt med mange brukeres meninger og behov - går imot tiltak som helt opplagt ville forbedret livene til de de representerer? Man skulle tro at mange aktive heroinister ønsket seg heroinassistert behandling i trygge, ordnede former, men likevel opplever vi at ikke alle syns det er en god ide.

Rusinstitusjoner og menneskerettigheter – innenfor rimelighetens grenser?

Setter du beina dine over dørterskelen inn til en rusinstitusjon, frasier du deg samtidig i realiteten mange av dine mest basale menneskerettigheter. På de få millimetrene det er å bevege seg over denne terskelen, går man fra i det ene sekundet å ha full råderett over eget liv, til i det neste å legge denne i hendene til de som jobber der. Er det greit? Er det å bruke illegale rusmidler ensbetydende med at man ikke vet sitt eget beste og ikke klarer å ta vare på seg selv? Mye kan dessverre tyde på at mange rusinstitusjoner er av den oppfatning.

Alternativet er så mye verre – Et nyansert blikk på graviditet i LAR

Å nekte mødrene livreddende LAR-behandling betyr ikke at mødrene i stedet lever et helt normalt A4-liv med hus, bil og arbeid. Som regel vil det bety at de i stedet for å få trygge medisiner i ordnede former i LAR, heller tilfredsstilte disse behovene andre steder, men da på en mye, mye farligere måte, kanskje på gata, med urene stoffer under kummerlige forhold, og - men viktigst - utenfor ethvert støtteapparats radar. De ville simpelthen gjort mer eller mindre det samme - tilfredsstille behovet for medisiner tilsvarende de de får i LAR -  men bare på en mye farligere måte.

Hvordan fraværsgrensa ødela livet mitt.

Da jeg var ung og gikk på skole, bl.a. i 1999, hadde vi også fraværsgrense. Var man borte mer enn,  jeg tror det var 20 % av tiden, fikk man ikke karakterer. Om man ellers var flink, møtte til prøvene eller hadde andre problemer, spilte ingen rolle - man fikk ikke karakterer og mistet muligheten til … Fortsett Hvordan fraværsgrensa ødela livet mitt.